2026 kan bli året da kvantedatamaskiner endelig går fra laboratoriekuriositet til praktisk nytte. Både IBM og Google har satt ambisiøse mål for året, og eksperter mener vi nærmer oss det kritiske punktet kalt «quantum advantage».
Hva er quantum advantage?
Quantum advantage (tidligere kalt «quantum supremacy») oppstår når en kvantedatamaskin løser et problem raskere, billigere eller mer effektivt enn noen klassisk datamaskin kan. Det er det hellige gralet for kvante-industrien.
IBM sier det rett ut: «Vi forventer å realisere de første kvante-fordelene innen slutten av 2026.»
IBMs Nighthawk: Et teknologisk gjennombrudd
I januar 2026 ble IBMs nye Nighthawk-prosessor tilgjengelig for tidlig brukertilgang. Nøkkeltallene imponerer:
- Median T1 koherens: 350 mikrosekunder—den høyeste i IBMs flåte
- To-qubit gates: Opp til 5 000 operasjoner
- Veikart: 7 500 gates innen utgangen av 2026, 10 000 i 2027
Koherens—hvor lenge qubits holder seg i kvantetilstand—er avgjørende. Jo lengre koherens, jo mer komplekse beregninger kan utføres før informasjonen «forfaller».
Googles Willow: 13 000 ganger raskere
Google er ikke langt bak. Deres Willow-chip demonstrerte nylig det selskapet kaller «verifiserbar quantum advantage»—løsning av et spesifikt problem 13 000 ganger raskere enn verdens kraftigste superdatamaskiner.
Viktigere enn ren hastighet er Googles fremskritt innen feilkorrigering. Kvantesystemer er ekstremt følsomme for støy, og feilkorrigering—å bruke mange fysiske qubits til å simulere én pålitelig «logisk» qubit—er nøkkelen til praktiske anvendelser.
Neutral atom-teknologi: Den tredje veien
Mens IBM og Google satser på supraledende qubits, utforsker andre en alternativ tilnærming: nøytrale atomer.
Selskaper som Microsoft, Atom Computing og QuEra bruker lasere til å manipulere individuelle atomer fanget i vakuum. IEEE Spectrum rapporterer at denne teknologien «sikter mot feilkorrigering innen 2026.»
Fordelen? Nøytrale atomer kan flyttes rundt og omkonfigureres dynamisk, noe som gir fleksibilitet supraledende systemer mangler.
Kina akselererer
Kina holder ikke igjen. Nylig annonserte landet fullført kommersialisering av et supraledende kvantekontrollsystem for 1 000-qubit datamaskiner. Fujitsu og RIKEN i Japan planlegger en 1 000-qubit maskin innen 2026.
Dette er ikke bare et teknologikappløp—det er geopolitikk. Kvantedatamaskiner kan potensielt bryte dagens kryptering, noe som gjør kvante-sikkerhet til et nasjonalt sikkerhetsspørsmål.
Praktiske anvendelser: Hva kan kvante faktisk gjøre?
Dagens bruksområder fokuserer på problemer der klassiske datamaskiner sliter:
- Molekylsimulering: Design av nye medisiner og materialer
- Optimalisering: Logistikk, finans, ruteplanlegging
- Maskinlæring: Akselerering av visse AI-algoritmer
- Kryptografi: Både trusler (breaking) og løsninger (kvante-sikker kryptering)
IBM understreker at kvante ikke vil erstatte klassiske datamaskiner, men fungere som en «akselerator»—en spesialist for spesifikke problemtyper.
Hva betyr dette for Norge?
Norske forskningsinstitusjoner og selskaper følger utviklingen tett. Med sterke tradisjoner innen fysikk og beregningsvitenskap er Norge godt posisjonert for å utnytte kvanteteknologi når den modnes.
For bedrifter handler det nå om forberedelse: Forstå hvilke problemer i egen virksomhet som kan ha nytte av kvante-akselerasjon, og begynn å bygge kompetanse.
Kilder: IBM Quantum Blog, IEEE Spectrum, Forbes, MIT Technology Review, DigiTimes
Norsk bokmål 
English