Elon Musk har kommet med sin mest spesifikke prediksjon noensinne: Kunstig generell intelligens (AGI) vil oppnås i 2026. Innen 2030, hevder han, vil «den totale intelligensen til AI overgå summen av all menneskelig intelligens.»
Men hva sier faktisk forskerne? Og hva er egentlig AGI?
Definisjonen ingen er enige om
AGI—Artificial General Intelligence—refererer til AI-systemer som kan lære, resonnere og handle bredt på tvers av domener, tilnærmet menneskelig nivå eller bedre. Det er en fundamental forskjell fra dagens «smale» AI-systemer som er spesialiserte på enkeltoppgaver.
Problemet? Ingen er enige om nøyaktig hva som kvalifiserer som AGI. Er det å bestå en IQ-test? Å klare vilkårlige nye oppgaver uten spesiell trening? Å ha «forståelse» i noen meningsfull forstand?
Anthropic-sjef Dario Amodei foretrekker begrepet «powerful AI» fremfor AGI, nettopp fordi AGI-begrepet er «overhypet.»
«Humanity’s Last Exam»: Den ultimate testen
Et konkret forsøk på å måle fremgang er «Humanity’s Last Exam»—en benchmark designet for å teste AI-systemers evne til kompleks resonnering på tvers av domener.
Som en FinancialContent-analyse beskriver det: «Hvert prosentpoeng oppnådd… spørsmålet er ikke lenger når AI vil vite alt, men når den endelig vil lære å tenke like godt som menneskene som skapte den.»
Dagens beste systemer—inkludert OpenAIs o3 og Googles Gemini—viser imponerende fremgang på slike tester. Men kritikere påpeker at det å bestå en test ikke nødvendigvis betyr genuin forståelse.
Hva sier forskningen?
Stor surveys blant AI-forskere viser betydelig spredning i forventninger:
- Median estimat: 50 % sannsynlighet for AGI rundt 2047
- Optimistisk tiendedel: 10 % tror det kan skje allerede i 2027
- Stor uenighet: Mange mener det vil ta betydelig lenger tid
Stanford HAI (Human-Centered AI Institute) publiserte nylig ekspertprediksjoner for 2026. Fokuset er ikke på AGI per se, men på konkrete trender: AI i arbeidsmarkedet, regulering og praktiske anvendelser.
The Atlantic spør: «Føler du AGI ennå?»
I en fersk artikkel utforsker The Atlantic det paradoksale ved AGI-debatten. Lederne for både OpenAI og Anthropic har sagt at slike systemer «kan komme online innen slutten av 2026, og bringe kanskje kreftkurer eller nye biovåpen.»
Men hva betyr det egentlig å «føle» AGI? For de fleste vil overgangen—hvis den kommer—sannsynligvis være gradvis snarere enn dramatisk. En dag vil AI rett og slett… fungere bedre. Mye bedre.
De tekniske byggesteinene
Veien mot mer generelle systemer krever fremgang på flere fronter:
- Langtidsminne: Fra «in-context learning» til ekte episodisk og semantisk hukommelse
- Verdensmodeller: Multimodale systemer som forstår årsak og virkning
- Agent-arkitektur: Planlegging, verktøybruk og samarbeid mellom AI-systemer
- Sikkerhet: Styringsmekanismer som skalerer med kapabilitet
MIT Technology Review peker på en interessant utvikling: kombinasjonen av språkmodeller med evolusjonære algoritmer som sjekker og forbedrer forslagene. Dette er et skritt mot AI som faktisk kan «tenke» iterativt.
Norsk perspektiv
For norske bedrifter og institusjoner er AGI-debatten mer enn akademisk. Spørsmålet er ikke bare «når» men «hva gjør vi nå?»
Praktiske tiltak inkluderer:
- Bygge kompetanse på dagens AI-teknologi
- Følge regulatorisk utvikling (EU AI Act, norske retningslinjer)
- Eksperimentere med agent-arkitekturer i kontrollerte miljøer
- Vurdere sikkerhetspraksis for AI-systemer
Konklusjon: Vet vi egentlig?
Sannheten er at ingen—ikke Musk, ikke OpenAI, ikke Stanford-forskerne—vet med sikkerhet når eller om AGI vil oppstå. Det vi vet er at AI-systemer blir mer kapable i et tempo som overrasker selv ekspertene.
Som en AI Impacts-analyse konkluderer: Resultatene viser «både fremskyndede forventninger fra 2022 til 2023 og høy uenighet.»
Kanskje er det viktigste spørsmålet ikke «når kommer AGI?» men «er vi forberedt på det som kommer—uansett hva vi kaller det?»
Kilder: TradingKey, MIT Technology Review, The Atlantic, Stanford HAI, AI Impacts
Norsk bokmål 
English