Fra i dag må KI-innhold merkes – på to kontinenter samtidig
EUs AI-forordning og Californias SB 942 trer i kraft samme dag og krever merking av KI-generert bilde, video, lyd og tekst. Men teknologien bak har en grunnleggende svakhet.
Fra og med i dag, 2. august 2026, blir merking av KI-generert innhold lovpålagt på to kontinenter samtidig. I EU trer åpenhetskravene i AI-forordningens artikkel 50 i kraft, og i California blir loven SB 942 operativ. At datoene faller sammen, er ingen tilfeldighet: California utsatte bevisst ikrafttredelsen for å samkjøre med EU.
Til sammen markerer dagen et vendepunkt: Kravet om at man skal kunne vite når et bilde, en video, en lyd eller en tekst er laget av kunstig intelligens, går fra å være en høflighet til å bli et lovkrav.
Dette krever EU-reglene
Artikkel 50 i AI-forordningen pålegger to hovedplikter. Leverandørene av KI-systemer – som OpenAI, Google og Adobe – må legge inn en maskinlesbar merking i innhold systemene lager, slik at det kan oppdages automatisk. De som bruker KI, må på sin side opplyse om det: Deepfaker og realistisk KI-innhold skal merkes, KI-generert tekst om saker av offentlig interesse skal merkes, og brukere skal få vite når de snakker med en chatbot i stedet for et menneske.
Reglene gjelder umiddelbart, også for KI-systemer som allerede er på markedet – det finnes ingen overgangsordning for eksisterende tjenester. Bøtene kan nå opp i 15 millioner euro eller 3 prosent av global omsetning.
Californias variant: usynlige ekthetsstempler
Den amerikanske loven SB 942 retter seg mot store KI-leverandører med over én million brukere i California. Disse må bygge et usynlig, maskinlesbart «ekthetsstempel» inn i hvert bilde, hver video og hver lydfil systemet lager – med navn på leverandør og system, tidspunkt og en unik identifikator. De må også tilby et gratis verktøy der hvem som helst kan sjekke om en fil er KI-generert. Brudd straffes med 5 000 dollar per tilfelle, per dag.
Begge regelverk bygger i praksis på den samme tekniske standarden, kalt C2PA – en bransjestandard for å spore opphavet til digitalt innhold.
Teknologien er ikke vanntett
Eksperter er raske med å påpeke begrensningene. Et usynlig ekthetsstempel som ligger i filens metadata, kan fjernes ved å ta et skjermbilde eller laste innholdet opp på en plattform som skriver om filen. Mer robuste metoder som legger merket inn i selve bildepunktene, er vanskeligere å fjerne, men tåler ikke all bearbeiding. Fraværet av et merke beviser dessuten ingenting – det kan bety at innholdet er ekte, eller at merket er fjernet.
Merkingen forteller altså pålitelig «dette kommer fra system X» når stemplet er intakt, men kan ikke garantere at noe ikke er laget av KI.
Hva betyr det for nordmenn?
EUs AI-forordning er EØS-relevant og innlemmes i norsk rett, og gjelder uansett virksomheter som retter seg mot EU-markedet. For vanlige brukere betyr dagens milepæl at KI-innhold gradvis skal bli lettere å kjenne igjen – på sosiale medier, i annonser og i nyhetsstrømmen. For bedrifter og innholdsprodusenter betyr det en ny plikt til å være åpen om når maskinen har vært involvert.
