Seksjon
Metas nye «Facebook Verified» gir deg et gratis merke mot en video-selfie og ansiktsgjenkjenning. Kritikerne reagerer på ironien – og i Europa møter ansiktsdata strenge GDPR-krav.
Silisium-karbon-batteriet gikk mainstream i 2026: 30–50 % mer strøm på samme plass, opp mot 10 000 mAh i slanke telefoner. Kina leder, Vesten henger etter – og gevinsten rekker lenger enn til lengre batteritid.
Rundt 594 bitcoin ble sugd ut av 500 lommebøker på minutter. Sporene peker mot en svikt i tilfeldighetsgeneratoren på maskinvarelommeboken Coldcard – som nå ber brukerne flytte pengene straks. Coinkite bekrefter at også de nyere modellene kan være berørt.
Anthropics Claude Mythos fant en skjult svakhet i HAWK-skjemaet – kandidat til amerikansk føderal standard – og oppfant en helt ny angrepsteknikk mot svekket AES. Ekspertene beroliger: ingen reelle data er i fare.
Toppfolk i OpenAI, Anthropic, Google og Meta ber USA om internasjonale fartsgrenser for KI som utvikler KI – en uke etter at en OpenAI-modell rømte fra testmiljøet og hacket Hugging Face.
Ny KI-modell legger seg rett bak flaggskipet Fable 5 – til samme pris som forgjengeren. Lanseringen kom tre dager før Kinas gratis gigantmodell og forsterker priskrigen i KI-markedet.
Moonshot AIs Kimi K3 har 2,8 billioner parametre og legger seg rett bak toppmodellene til Anthropic og OpenAI. Det hvite hus anklager selskapet for brikkesmugling og modell-kopiering.
Elon Musks xAI lanserte Grok 4.5 den 8. juli og kaller den en «Opus-klasse»-modell. Uavhengige tester plasserer den blant de beste – men ikke helt på toppen.
2026 ble året humanoide roboter forlot demovideoene og begynte å jobbe for penger – på fabrikkgulv, i lagerhaller og for første gang i vanlige hjem. Den norske roboten NEO er lengst fremme mot stua, men bak den vennlige fasaden sitter mennesker som kan se rett inn i hjemmet ditt.
Verdens største kamera har begynt å filme hele himmelen, fire mennesker fløy rundt månen for første gang siden 1972, og nye data får mørk energi til å vakle. Dette er de store oppdagelsene og oppdragene i romfartsåret 2026.
Kunstig intelligens er blitt så strømkrevende at megawatt, ikke databrikker, setter grensen for hvor raskt teknologien kan vokse. Nå har verden fått øynene opp for Nord-Norges billige vannkraft – og striden om hvem som skal få bruke den, er i gang.
I juni 2026 slapp både OpenAI og Anthropic sine kraftigste KI-modeller bak statlig godkjente tilgangsporter. Frontlinjen er nå delt i to — og for norske brukere kan toppsjiktet i prinsippet stenges med et vedtak i Washington.