Romåret 2026: mennesker rundt månen og jakten på mørk energi
Verdens største kamera har begynt å filme hele himmelen, fire mennesker fløy rundt månen for første gang siden 1972, og nye data får mørk energi til å vakle. Dette er de store oppdagelsene og oppdragene i romfartsåret 2026.
Midten av 2026 blir stående som et vendepunkt for observasjonell astronomi. I løpet av noen få måneder har verdens største digitalkamera begynt å filme hele sørhimmelen natt etter natt, fire mennesker har fløyet rundt månen for første gang på over et halvt århundre, og James Webb-teleskopet har flyttet grensen for hvor langt tilbake i tid vi kan se. Samtidig murrer det i fysikkens grunnmur: nye data antyder at mørk energi – kraften som driver universet fra hverandre – kanskje ikke er konstant likevel. Dette er romfart 2026, et år som allerede er i ferd med å bli det travleste i romfartshistorien.
Vera Rubin-observatoriet vekker astronomien
Den 30. juni 2026 startet Vera C. Rubin-observatoriet offisielt sin tiårige kartlegging, Legacy Survey of Space and Time (LSST). Fra en fjelltopp i Chile skal teleskopet fotografere hele den sørlige stjernehimmelen på bare noen få netter – og så gjøre det igjen, og igjen, i ti år.
Hjertet i observatoriet er et kamera på 3 200 megapiksler, det største digitalkameraet som noen gang er bygget. Hver natt tar det rundt 1 000 bilder, produserer omtrent 10 terabyte data og sender ut opptil 7 millioner varsler om objekter som har endret seg siden forrige gang samme himmelfelt ble avbildet. Det er en flom av informasjon uten sidestykke i astronomiens historie.
Kraften i metoden ble tydelig allerede før den offisielle starten. Fra bare rundt halvannen måned med tidlige data oppdaget Rubin mer enn 11 000 tidligere ukjente asteroider, inkludert 33 nær-jordobjekter og rundt 380 transneptunske objekter langt ute i solsystemet. Det var den største enkeltbunken med asteroidefunn som er sendt inn til Minor Planet Center på et helt år. Når teleskopet nå går for fullt, vil det tallet bare vokse.
Artemis II: mennesker rundt månen for første gang siden 1972
Mens robotene kartla himmelen, dro mennesker igjen ut i det store mørket. Mellom 1. og 11. april 2026 fløy NASAs Artemis II-mannskap rundt månen – den første bemannede måneferden siden Apollo-epoken tok slutt i 1972.
Astronautene Reid Wiseman, Victor Glover, Christina Koch og Jeremy Hansen tilbakela en bane som førte dem 406 000 kilometer fra jorda (252 756 miles). Det er den lengste avstanden mennesker noensinne har reist fra hjemkloden – en rekord som slår Apollo-ferdene. Orion-kapselen landet trygt utenfor kysten av California 10. april.
Artemis II landet ikke på månen; det var en rundtur, en test av kapselen, livsstøttesystemene og mannskapet før neste steg. Men symbolsk markerte ferden at menneskeheten igjen har forlatt lav jordbane – og at et nytt månekappløp er i gang.
James Webb skriver om det tidlige universet
James Webb-teleskopet fortsatte i 2026 å levere oppdagelser som tvinger fram nye lærebøker. Astronomer brukte Webb til å lage det største og skarpeste kartet over mørk materie som er laget med teleskopet så langt, i stjernebildet Sekstanten. Kartet inneholder rundt ti ganger flere galakser enn bakkebaserte kart og dobbelt så mange som Hubble klarte over samme himmelflekk, og sporer hvordan den usynlige mørke materien har formet fordelingen av galakser.
Webb kikket også lenger tilbake i tid enn nesten noe annet. Teleskopet fanget en uventet kollisjon mellom minst fem galakser bare rundt 800 millioner år etter Big Bang – langt tidligere enn modellene forutså at galakser skulle smelte sammen. Og rekordholderen MoM-z14, Webbs fjerneste bekreftede galakse, ligger på en rødforskyvning på z=14,44, sett bare rundt 280 millioner år etter Big Bang.
Mørk energi: fysikkens største gåte akkurat nå
Den mest oppsiktsvekkende historien i 2026 handler ikke om et enkelt objekt, men om selve universets skjebne. Data fra Dark Energy Spectroscopic Instrument (DESI), kombinert med supernovakataloger og den kosmiske bakgrunnsstrålingen, fortsetter å antyde at mørk energi kan svekkes over kosmisk tid – i stedet for å være den konstante kraften standardkosmologien bygger på.
Blir dette bekreftet, er det en av de største omveltningene i moderne fysikk. Mørk energi er den dominerende bestanddelen i kosmos, og hele vår modell for universets utvikling – og dets fremtid – hviler på antakelsen om at den er konstant. En mørk energi som avtar, ville bety at universet ekspanderer annerledes enn vi trodde, og at en fjern fremtid kan se helt annerledes ut enn dagens lærebøker sier.
Blir svekkelsen bekreftet av DESIs neste store datautgivelse, DR3, senere i 2026, må standardkosmologien skrives om. Samtidig maner enkelte forskere til forsiktighet: konsistenssjekker i 2026 minner om at signalet fortsatt kan vise seg å være en statistisk luftspeiling.
Andøya: Europas port til verdensrommet
Norge har fått en hovedrolle i den europeiske romfarten. Andøya Spaceport er den første orbitale oppskytingsbasen på det europeiske fastlandet – stedet der Europa for alvor skal kunne sende satellitter i bane fra eget fastland, uten å være helt avhengig av utenlandske oppskytingssteder og raketter.
Men Andøya illustrerer også hvor brutalt vanskelig det er å nå bane. Den tyske rakettprodusenten Isar Aerospace, som skyter opp fra Andøya, fikk sin andre oppskyting utsatt gang på gang gjennom første halvår av 2026 – fra januar helt til juni. Rakettoppskyting er en øvelse i tålmodighet, der vær, teknikk og sikkerhet må stemme samtidig. For Norge er innsatsen likevel høy: en fungerende base på Andøya gir landet en plass i et romkappløp som lenge har vært forbeholdt stormaktene.
En travel høst: Roman, BepiColombo, Hera og Starship
Høsten 2026 blir usedvanlig tettpakket. Blant høydepunktene:
- Nancy Grace Roman-teleskopet – NASAs neste store observatorium ankom Kennedy Space Center 21. juni og skal etter planen skytes opp med en SpaceX Falcon Heavy rundt 30. august, omtrent åtte måneder før den opprinnelige fristen. Dets 288-megapiksel-kamera gir bilder som er rundt 200 ganger større enn Hubbles ved sammenlignbar skarphet.
- Hera – ESAs sonde er på vei til dobbeltasteroiden Didymos-Dimorphos i november, omtrent en måned tidligere enn planlagt, for å gjøre NASAs DART-kollisjon fra 2022 om til en fullstendig kartlagt planetforsvarsteknikk.
- BepiColombo – ESA og JAXAs felles sonde skal endelig gå i bane rundt Merkur 30. november, etter at en motorfeil i 2024 la rundt elleve måneder til reisen.
- Starship – SpaceX skjøt opp Flight 12 den 22. mai, debuten for den høyere og kraftigere V3-versjonen med Raptor 3-motorer. Selskapet sikter fortsatt mot en første ubemannet Starship-ferd til Mars i vinduet sent i 2026 – noe Elon Musk selv kaller ambisiøst.
3I/ATLAS: den tredje gjesten fra en annen stjerne
Fra dypet av verdensrommet kom det i tillegg en sjelden besøkende. Kometen 3I/ATLAS er bare det tredje interstellare objektet som noensinne er observert – etter 1I/’Oumuamua i 2017 og 2I/Borisov i 2019 – et objekt som er født rundt en annen stjerne og bare passerer gjennom vårt solsystem.
Subaru-teleskopet studerte kometen 7. januar 2026 for å måle forholdet mellom karbondioksid og vann i den, og 3I/ATLAS ble den første interstellare kometen som noensinne er påvist i røntgenlys, ved hjelp av romteleskopene XRISM og XMM-Newton. Til tross for spekulasjoner om noe mer eksotisk oppfører objektet seg som en helt naturlig komet. Det gjør den ikke mindre verdifull: hver interstellar gjest er en prøve fra et fremmed planetsystem, levert gratis til vår egen bakgård.
Mot 2030: survey-æraen og det nye månekappløpet
Det som binder sammen 2026, er overgangen til en ny epoke – survey-æraen, der teleskoper som Rubin og Roman ikke lenger studerer ett objekt av gangen, men hele himmelen samtidig. 2026 ventes å bli det travleste året i romfartshistorien, med over 250 orbitale oppskytinger globalt.
Kosmologiens dom kan komme raskt: bekreftes den svekkede mørke energien, kan revisjonen av standardmodellen komme allerede rundt 2028–2029. Det bemannede månekappløpet går derimot tregere enn de store visjonene lovet. Artemis III er omdefinert til en demonstrasjon i lav jordbane sent i 2027, mens den første bemannede månelandingen er skjøvet til Artemis IV tidlig i 2028. I mellomtiden sikter Kina målbevisst mot en egen bemannet månelanding innen 2030.
Uansett hvem som lander først: midten av 2026 markerte at menneskeheten igjen løfter blikket mot månen – samtidig som vi, med en flom av data fra fjelltopper og romteleskoper, endelig kan begynne å stille de aller største spørsmålene om universet selv.
