Vintertid 2026: natt til søndag 25. oktober stilles klokka tilbake – og derfor har EU fortsatt ikke klart å avskaffe ordningen

Datoene du trenger

• Vintertid: søndag 25. oktober 2026, kl. 03.00 → 02.00.
• Sommertid 2027: søndag 28. mars 2027, kl. 02.00 → 03.00.
• Deretter: 31. oktober 2027, 26. mars og 29. oktober 2028, 25. mars og 28. oktober 2029.
• USA stiller først 1. november. I en uke er det derfor fem timers forskjell mellom Oslo og New York i stedet for seks – verdt å vite for den som har møter over Atlanteren.

Reglene står i forskrift om sommertid: normaltiden i Norge er én time foran UTC, og sommertid gjelder fra klokka 02.00 siste søndag i mars til klokka 03.00 siste søndag i oktober. Forskriften gjennomfører EU-direktivet fra 2001 gjennom EØS-avtalen, og den gjelder også på Svalbard og Jan Mayen. Ansvaret ligger hos Nærings- og fiskeridepartementet og Justervesenet, som passer på de norske atomurene.

EU-saken som aldri blir ferdig

Sommeren 2018 inviterte EU-kommisjonen europeerne til å si sin mening. 4,6 millioner svarte – flere enn i noen høring før – og 84 prosent ville slutte med klokkestilling. 12. september samme år la Jean-Claude Juncker frem forslaget: siste skifte i 2019, og hvert land velger selv om det vil beholde sommer- eller vintertid for godt. Kommisjonens egen begrunnelse var nøktern: strømsparingen er «marginal», og helse- og trafikkeffektene «ikke entydige». Europaparlamentet stemte 26. mars 2019 med 410 mot 192 stemmer for å avslutte ordningen fra 2021.

Så stoppet det i Rådet, der medlemslandene sitter. Problemet var aldri om man skulle slutte, men hva man skulle slutte på. Finland valgte permanent vintertid, Polen foreslo et prøveprosjekt med permanent sommertid, og Tyskland – den store bremsen – krevde en konsekvensutredning og at to tredjedeler av landene valgte samme tid, av frykt for et lappeteppe av tidssoner tvers gjennom det indre markedet. Så lå saken i fred i flere år.

Høsten 2025 våknet den igjen: Spanias statsminister Pedro Sánchez ba i oktober Rådet avslutte ordningen fra 2026, med støtte fra Finland og Polen, og transportkommissær Apostolos Tzitzikostas lovet i parlamentet å kjempe «til vi endelig slutter å stille klokkene i Europa». Resultatet ble en ny utredning: Kommisjonen satte i februar 2026 i gang en konsekvensanalyse med ti ulike scenarier, inkludert permanent sommertid, permanent vintertid og nye tidsgrenser mellom land, med konklusjon ventet «innen utgangen av 2026», ifølge et rådsdokument fra juni. Ingen avstemning har funnet sted i 2026. Litauen, som overtar formannskapet i januar, har signalisert at saken blir en prioritet. Selv i beste fall må en utredning bli til et vedtak med kvalifisert flertall, forhandles med parlamentet og varsles i god tid – så 2027 er det tidligst tenkelige, og 2028 mer sannsynlig.

Norge? «Hva EU gjør med tiden blir viktig for vår avgjørelse her hjemme», sa næringsminister Cecilie Myrseth i fjor, og i vår gjentok hun at «enn så lenge fortsetter vi med sommertid og normaltid». Departementet lover en offentlig høring før noe bestemmes. En liten detalj: regjeringens egen pressemelding skriver at «EU-kommisjonen har stemt ja til å avskaffe ordningen». Det er upresist – Kommisjonen foreslo, det var parlamentet som stemte – men konklusjonen stemmer: saken «ligger fortsatt til behandling i Rådet», og «det er uklart når konklusjonen kommer».

Hva forskningen faktisk sier

Det er vårskiftet som koster. En studie av hjerteinfarkt i Michigan fant 24 prosent flere innleggelser mandagen etter at klokka ble stilt fram – og 21 prosent færre tirsdagen etter høstskiftet – men like mange over uka sett under ett; skiftet flytter infarktene mer enn det skaper dem. En metaanalyse av sju studier med over 115 000 pasienter gir en liten, men signifikant økning på fem prosent etter vårskiftet og ingen effekt om høsten. 732 835 dødsulykker på amerikanske veier viser seks prosent flere dødsfall uka etter vårskiftet, mest om morgenen, og ingen effekt av høstskiftet. Høsttimen er altså mildere for hjertet og trafikken – men ikke harmløs: et dansk register over 185 000 psykiatriske kontakter fant elleve prosent flere depressive episoder etter høstskiftet, en effekt som avtok over ti uker.

Derfor er søvnforskerne samstemte om én ting, og den overrasker mange: hvis vi skal slutte, bør vi velge vintertid. American Academy of Sleep Medicine anbefalte i 2020 «fast, nasjonal normaltid hele året», fordi sommertid er «dårligere tilpasset menneskets døgnrytme»; den internasjonale foreningen for døgnrytmeforskning sa det samme året før. Argumentet er morgenlyset: det er lyset om morgenen som stiller kroppsklokka, og permanent sommertid gir sene vintermorgener og et samfunn i kronisk «sosial jetlag». En Stanford-modell fra september 2025 anslår at permanent normaltid i USA ville gitt rundt 300 000 færre hjerneslag og 2,6 millioner færre med fedme – modellert, ikke målt, som forskerne selv understreker.

Og strømsparingen, som var hele poenget i 1916? En naturlig test i Indiana, der deler av delstaten innførte sommertid i 2006, viste at strømforbruket økte med rundt én prosent: det som ble spart på lys, gikk tapt på varme og kjøling.

Norge har prøvd dette før – og sluttet

Norge hadde sommertid i 1916, under krigen, og fra 1959 til 1965. Den siste runden var ifølge Store norske leksikon «sterkt omstridt», og i mai 1965 vedtok Stortinget at det foreløpig fikk være siste år. Først i 1980 kom den tilbake, samtidig med Sverige og Danmark, og siden 1996 har vi fulgt EUs datoer. Det store, selvrekrutterte spørreskjemaet Universitetet i Bergen samlet inn i 2019–2020, med 47 194 svar, fant at 78 prosent ville slutte å stille klokka – og at 61,5 prosent da ville ha permanent sommertid, 29 prosent permanent vintertid. Akkurat det motsatte av søvnforskernes råd.

Dilemmaet, målt i soloppgang

Her er grunnen til at ingen klarer å velge. Med permanent sommertid ville sola i Oslo stått opp 10.15 den 21. desember, og 10.16 i romjula; i Bergen 10.41, i Trondheim 10.57. Barna ville gått til skolen i stummende mørke til langt ut i februar. Med permanent vintertid ville sola til gjengjeld stått opp 02.50 ved St. Hans i Oslo og gått ned 21.47 i stedet for 22.47 – lyse sommerkvelder bokstavelig talt kuttet med en time. Tromsø er upåvirket i begge ender: mørketiden bryr seg ikke om klokka. Denne helgen går sola i Oslo ned 17.46 lørdag og 16.43 søndag. Det blir mørkt før middag fra nå av – gode nyheter for den som jakter nordlys, mindre gode for alle andre.

Praktisk

• Nattevakt? Du jobber den gjentatte timen og får betalt for den etter tariff eller avtale – arbeidsmiljøloven regner arbeidstid som den tiden du står til disposisjon, og sier ingenting spesielt om klokkestilling.
• Land som ikke stiller: Island (siden 1968), Russland (permanent normaltid siden 2014), Hviterussland, Tyrkia (UTC+3 hele året siden 2016), Mexico (avskaffet 2022), Japan, Kina og India.
• USA er nærmere enn Europa: Representantenes hus vedtok 14. juli 2026 Sunshine Protection Act med 308 mot 117 stemmer, som gjør sommertid permanent – det motsatte av det søvnforskerne anbefaler. Senatet har ikke stemt, og Donald Trump kalte i oktober klokkestillingen «latterlig».

Ofte stilte spørsmål

Når stiller vi klokka til vintertid i 2026?

Natt til søndag 25. oktober, klokka 03.00, som blir 02.00.

Fram eller tilbake?

Tilbake. Huskeregel: om høsten får vi en time, om våren gir vi en.

Blir det slutt på sommertid i EU?

Ikke med det første. Forslaget fra 2018 lever, en ny utredning er ventet ved årsskiftet, og ingen avgjørelse er tatt. 2027 er det tidligste tenkelige, 2028 mer sannsynlig. Norge følger EU og nabolandene.

Hvorfor har vi sommertid?

Opprinnelig for å spare energi under første verdenskrig. Sparingen er i dag ubetydelig; ordningen består fordi handel, transport og TV-tider i Europa er avhengige av at alle gjør det samme.

Får vi en time mer søvn?

Ja, i teorien. Søvnforskerne sier det tar et par dager før kroppsklokka henger med, og at det er vårskiftet som er det usunne.

Når er sommertid 2027?

Søndag 28. mars 2027, klokka 02.00 blir 03.00.