Hopp til innhold
NB EN
Nettsak

MMX skytes opp i kveld: Japan skal hente stein fra Mars-månen Phobos – og Europa er med

Kl. 21.41 i kveld skal den japanske sonden MMX etter planen skytes opp fra Tanegashima. Målet er minst 10 gram stein fra Mars-månen Phobos, tilbake på jorda i 2031. Den fransk-tyske roveren Idefix er med. Blir det utsettelse, har JAXA reservert et vindu 21. oktober–7. november.

Håkon Berntsen 6 min lesetid
H3-raketten med MMX skal etter planen løfte fra Tanegashima mot Mars-månen Phobos kl. 21.41 norsk tid 19. oktober. Illustrasjon: KI-generert.
H3-raketten med MMX skal etter planen løfte fra Tanegashima mot Mars-månen Phobos kl. 21.41 norsk tid 19. oktober. Illustrasjon: KI-generert. Illustrasjon: KI-generert

MMX, Japans romsonde til Mars-månen Phobos, skal etter planen skytes opp med H3-raketten fra Tanegashima i kveld, mandag 19. oktober, kl. 21.41 norsk tid. Sonden skal hente minst 10 gram stein og støv fra Phobos og levere dem på jorda i 2031. Lykkes det, blir det ifølge JAXA den første prøvereturen fra Mars-systemet.

MMX (Martian Moons eXploration) er et femårig tur-retur-oppdrag ledet av den japanske romfartsorganisasjonen JAXA, med NASA, den franske romfartsorganisasjonen CNES, det tyske romsenteret DLR og ESA som partnere. Med på ferden er også den fransk-tyske roveren Idefix, som skal kjøre på overflaten av Phobos.

Nøkkelfakta om MMX

  • Oppskytning: mandag 19. oktober 2026 kl. 21.41 norsk tid (19.41 UTC) – tirsdag 20. oktober kl. 04.41 i Japan.
  • Rakett og sted: H3 nummer 10 (H3 F10) fra Yoshinobu Launch Complex, Tanegashima Space Center.
  • Reservevindu: 21. oktober–7. november 2026.
  • Mål: minst 10 gram materiale fra Phobos, tilbake på jorda i 2031.
  • Rover: Idefix veier 25 kilo på jorda, men bare rundt 15 gram på Phobos.
  • Partnere: JAXA (leder), NASA, CNES, DLR og ESA.

Hva skjer i kveld?

Ifølge JAXAs pressemelding (20. august 2026) er oppskytningen satt til 20. oktober kl. 04.41.03 japansk tid. Japan ligger sju timer foran norsk sommertid, så i Norge er det fortsatt mandag kveld. ESA bekreftet tidspunktet 13. oktober: 21.41 sentraleuropeisk sommertid.

Per søndag 18. oktober sto oppskytningen fortsatt som planlagt på JAXAs MMX-side. Blir den utsatt, har JAXA reservert et vindu fra 21. oktober til 7. november, og klokkeslettet kan da endre seg.

Hva er MMX, og hva har sonden med seg?

MMX-sonden består av tre moduler – en for fremdrift, en for utforskning og en for returen – og måler 5,3 meter i høyden, 9,0 meter i lengden og 4,5 meter i bredden, ifølge JAXA. Hovedsonden har sju vitenskapelige instrumenter, en strålingsmåler, to høyoppløselige kameraer og to prøvetakere. Med roveren blir det til sammen 11 vitenskapelige instrumenter, skriver ESA.

Prøvene deles med partnerne. ESA, CNES, DLR og JAXA forbereder utlysninger slik at europeiske forskere kan søke om å analysere materialet.

Hvorfor Phobos – og ikke Mars selv?

Phobos er den største av Mars' to måner. Den måler 27 × 22 × 18 kilometer og går rundt Mars tre ganger i døgnet, ifølge NASA. Månen nærmer seg planeten med 1,8 meter per hundre år og vil om rundt 50 millioner år enten krasje i Mars eller rives opp til en ring.

Per oktober 2026 vet ingen sikkert hvor Phobos kommer fra. ESA beskriver to hovedforklaringer: Månen kan være en asteroide som er fanget inn av Mars' tyngdekraft, eller rester etter et kjempenedslag på Mars. Er det siste riktig, kan prøvene også fortelle om Mars' egen historie.

«Dataene og prøvene MMX bringer tilbake, er et vindu for å studere hvordan Mars og solsystemet har utviklet seg», sier Elliot Sefton-Nash, ESAs prosjektforsker for MMX.

Målet på minst 10 gram er omtrent det dobbelte av de rundt 5,4 grammene Japans forrige prøvesonde, Hayabusa2, hentet fra asteroiden Ryugu, ifølge JAXA (desember 2021).

Hva er Idefix, og hva bidrar Europa med?

Idefix er en liten rover bygd av CNES i samarbeid med DLR. Den har fire instrumenter og skal forberede hovedsondens landing og undersøke hva overflaten består av og hvordan den er bygd opp. Fordi tyngdekraften på Phobos er så svak, veier den 25 kilo tunge roveren bare rundt 15 gram der.

Slik skal roveren lande

Ifølge DLR (september 2026) slippes Idefix fra 40–100 meters høyde, spretter noen ganger og retter seg deretter opp selv. Måleperioden er beregnet til rundt tre måneder, og roveren styres fra DLRs kontrollsenter i Köln og fra CNES i Toulouse.

DLR har utviklet Raman-spektrometeret RAX, som skal analysere sammensetningen av overflaten, og radiometeret miniRAD, som måler overflatetemperaturen. CNES har levert kameraene, roverens sentrale datamaskin, strøm og kommunikasjon. Roverkjøring på andre himmellegemer er ikke nytt – NASA bruker KI til å navigere på Mars – men på Phobos veier kjøretøyet nesten ingenting.

Kan jeg se Mars fra Norge nå?

Ja, men ikke samtidig med oppskytningen. Ifølge vår egen beregning i NASA/JPL Horizons står Mars under horisonten i Oslo kl. 21.41 mandag kveld. Planeten står opp i nordøst like etter midnatt.

  • Best tid: morgentimene tirsdag 20. oktober, med Mars rundt 41 grader over horisonten i sørøst kl. 06.00.
  • Slik ser den ut: et rødlig lyspunkt med lysstyrke rundt +1,0, omtrent som en middels klar stjerne, i stjernebildet Krepsen.
  • Avstand: rundt 229 millioner kilometer fra jorda.

De samme morgentimene gir også stjerneskudd: Orionidene er best natt til torsdag 22. oktober. Flere himmelfenomener du kan se fra Norge, finner du i Astronomi-seksjonen.

Hva skjer videre? Tidslinjen til 2031

MMX er ifølge JAXA det største internasjonale samarbeidsoppdraget Japan noen gang har ledet innen måne- og planetutforskning, og et av høydepunktene i romåret 2026. Ifølge ESA og JAXA ser planen slik ut:

  1. 19./20. oktober 2026: oppskytning fra Tanegashima (reservevindu til 7. november).
  2. August 2027: sonden går inn i bane rundt Mars etter rundt ett års reise.
  3. September 2027: sonden legger seg i en kvasisatellittbane rundt Phobos og studerer både Phobos og Deimos på avstand.
  4. Tidlig 2029: Idefix slippes ned på Phobos.
  5. 2030: hovedsonden lander og tar prøver – JAXA planlegger to myke landinger – og forlater deretter Mars-området.
  6. 2031: en kapsel med prøvene lander i Australia og fraktes til Japan.

ESA-sonden Mars Express, som skal være i drift til minst 2029, kan støtte MMX med observasjoner underveis.

Ofte stilte spørsmål

Når skytes MMX opp, og når kommer prøvene tilbake?

Oppskytningen er planlagt mandag 19. oktober 2026 kl. 21.41 norsk tid (20. oktober kl. 04.41 i Japan). Kapselen med prøvene skal lande i Australia i 2031.

Hva er MMX, og hvem står bak?

MMX (Martian Moons eXploration) er en japansk romsonde som skal utforske Mars-månene og hente prøver fra Phobos. JAXA leder oppdraget, med NASA, CNES, DLR og ESA som partnere.

Hvorfor henter JAXA prøver fra Phobos og ikke fra Mars?

Phobos' opphav er uavklart: Den kan være en innfanget asteroide eller rester etter et kjempenedslag på Mars. Prøvene skal avgjøre dette og kan samtidig si noe om Mars' historie.

Hvor mye materiale skal MMX hente fra Phobos?

Minst 10 gram, ifølge ESA. Det er omtrent dobbelt så mye som Hayabusa2 hentet fra asteroiden Ryugu.

Hva skjer hvis oppskytningen utsettes?

JAXA har reservert et oppskytningsvindu fra 21. oktober til 7. november 2026. Klokkeslettet kan endre seg innenfor vinduet.

Relaterte saker