BepiColombo skal i bane rundt Merkur i dag: åtte år, ni planetpasseringer og over 350 varmegrader
Etter åtte år, ni planetpasseringer og 10,2 milliarder kilometer skal den europeisk-japanske romsonden BepiColombo etter planen bremses inn i bane rundt Merkur i dag. Her er hvorfor reisen tok så lang tid, hvorfor ankomsten ble utsatt – og hva som skjer fram mot april 2027.
Den europeisk-japanske romsonden BepiColombo skal etter planen fanges inn i bane rundt Merkur i dag, lørdag 21. november 2026, vel åtte år etter oppskytingen. Ifølge ESA legger de to sammenkoblede banesondene seg først i en lang polbane på 674 x 178 000 kilometer. De skilles 9.–10. desember, og forskningen begynner i april 2027.
- Hva: BepiColombo er et felles oppdrag mellom den europeiske romfartsorganisasjonen ESA og den japanske JAXA, med to banesonder: MPO (ESA) og Mio (JAXA).
- Innbremsing i bane: 21. november 2026, ifølge ESA (per oktober 2026). ESA har ikke oppgitt klokkeslett.
- Oppskyting: 20. oktober 2018 med en Ariane 5-rakett fra Europas romhavn i Kourou i Fransk Guyana.
- Reisen: 10,2 milliarder kilometer, 22 runder rundt sola og ni planetpasseringer – én ved jorda, to ved Venus og seks ved Merkur.
- Varme: Sonden må tåle over 350 °C. På overflaten av Merkur varierer temperaturen fra –180 °C til +450 °C.
- Neste milepæler: Mio slippes 9.–10. desember 2026, og vitenskapsfasen starter 6. april 2027.
Hva skjer med BepiColombo i dag?
Ifølge ESAs løpende oppdateringer om ankomsten, sist oppdatert 6. oktober 2026, skal den sammensatte sonden gå inn i bane rundt Merkur 21. november. ESA kaller dette «the critical Mercury orbit insertion manoeuvre». Det er MPOs egne kjemiske rakettmotorer som gjør jobben, etter at de fire ionemotorene ble slått av for siste gang 15. juni.
Ifølge ESAs pressemappe for ankomsten (juli 2026) fanges MPO og Mio av Merkurs tyngdekraft mens de fortsatt henger sammen. Da denne saken ble publisert, var manøveren ikke bekreftet, og ESA har ikke oppgitt når den skjer. Signalene bruker opptil 13 minutter én vei mellom sonden og jorda.
Ankomsten startet allerede 3. september. Rundt klokka 16 norsk tid bekreftet ESAs antenner i Cebreros i Spania og Malargüe i Argentina at overføringsmodulen MTM var koblet fra, på 200 millioner kilometers avstand. 24. september fyrte MPO motorene i 8 minutter og 42 sekunder for en kurskorrigering på 11,4 meter per sekund.
At ESA andre steder skriver «desember 2026», er ingen motsigelse. ESA beskriver ankomsten som en seks måneder lang rekke manøvrer. BepiColombo blir først i desember det første oppdraget med to romsonder i hver sin bane rundt Merkur.
Hvorfor tok det åtte år å komme til Merkur?
Svaret er bremsing. Ifølge ESAs forklaring (juni 2020) øker farten til en sonde som faller mot sola, «like a car driving downhill». Uten å kvitte seg med energi ville den ha fløyet rett forbi Merkur. Å bremse bare med motor ville krevd så mye drivstoff at sonden hadde blitt for tung å skyte opp.
Ifølge ESAs pressemappe krever det mer energi å gå i stabil bane rundt Merkur enn å sende en sonde til Pluto. Derfor har BepiColombo brukt planetpasseringer til å gi fra seg fart, og de nærmeste avstandene sier mye om presisjonen:
- Jorda 10. april 2020: 12 685 km
- Venus 15. oktober 2020 og 10. august 2021: 10 631 km og 552 km
- Merkur 1. oktober 2021 og 23. juni 2022: 199 km begge gangene
- Merkur 19. juni 2023 og 4. september 2024: 236 km og 165 km
- Merkur 1. desember 2024 og 8. januar 2025: 40 000 km og 295 km
Til sammenligning brukte NASAs Mariner 10 bare 147 døgn til Merkur på 1970-tallet. Den fløy bare forbi og gikk aldri i bane.
Hvorfor ble ankomsten utsatt til 2026?
I april 2024 klarte ikke MTMs ionemotorer lenger å gå med full effekt. Ifølge ESA (2. september 2024) skyldtes det «unexpected electric currents» mellom solpanelet og enheten som henter ut strøm fra det.
Opprinnelig skulle BepiColombo nå Merkur i desember 2025. Ifølge Space.com (3. september 2024) sa ESAs oppdragsleder Santa Martínez at skyvekraften ville være for lav til en innbremsing da. Løsningen ble en ny bane, med en passering bare 165 kilometer over Merkur 4. september 2024. Utsettelsen ble på om lag elleve måneder.
Hva er MPO og Mio?
MPO (Mercury Planetary Orbiter) er ESAs sonde. Den veier om lag 1 200 kilo og har 11 instrumenter som skal kartlegge overflaten og det indre av planeten. Mio er JAXAs sonde. Den veier rundt 255 kilo, har 5 instrumenter og spinner 15 ganger i minuttet for ikke å bli overopphetet.
Ifølge JAXA skal Mio studere magnetfeltet og magnetosfæren, fordi «Japan excels in the study of magnetic fields and magnetospheres». JAXA har flere planetferder på gang, blant annet MMX-ferden til Mars-månen Phobos.
Oppdraget er oppkalt etter Giuseppe «Bepi» Colombo (1920–1984) fra Universitetet i Padova. Han fant ut at Merkur roterer tre ganger for hver andre runde rundt sola.
Hvor varmt blir det, og hvordan tåler sonden det?
Ifølge ESAs faktaark må BepiColombo tåle temperaturer på over 350 °C. Ved Merkur er sollyset tidvis over ti ganger sterkere enn ved jorda. ESA skriver at over 80 prosent av materialene ikke var testet i et så ekstremt miljø før.
Mio er beskyttet av et eget solskjold, MOSIF, til den er sluppet. Tallet 350 °C gjelder sonden. 450 °C er den høyeste temperaturen på selve planetoverflaten.
Hva skal BepiColombo finne ut om Merkur?
Ifølge ESAs liste over de fem store Merkur-gåtene er planeten full av motsetninger. Kjernen er om lag 4 000 kilometer i diameter i en planet under 5 000 kilometer, altså over 55 prosent av volumet. Det ser også ut til å finnes vannis i kratrene ved polene, selv om overflaten kan bli 450 °C varm.
Forskerne vil også vite om Merkur fortsatt er geologisk aktiv. Hvis små groper på overflaten («hollows») endrer seg, «that would be one of the most fantastic results we could get with BepiColombo», sier ESAs prosjektforsker Johannes Benkhoff. Oppdraget skal i tillegg teste Einsteins generelle relativitetsteori.
Hvorfor betyr dette noe for Norge?
Ifølge ESA er Merkur og jorda de eneste steinplanetene i det indre solsystemet som har et magnetfelt i dag. Merkurs magnetfelt er hundre ganger svakere enn jordas. MPO og Mio skal måle hvordan den kraftige solvinden påvirker det.
Det er det samme samspillet mellom sola og et magnetfelt som gir oss nordlyset over Norge. Vi har ikke funnet dokumentasjon på norske instrumenter om bord.
Hva skjer videre?
ESAs plan, som kan endres av operative grunner, ser slik ut:
- 9.–10. desember 2026: MPO slipper Mio i Mios endelige bane, 590 x 11 640 km.
- 16. desember 2026: MPO kaster solskjoldet MOSIF og begynner nedstigningen.
- 10. mars 2027: MPO er i sin endelige bane, 480 x 1 500 km.
- 6. april 2027: Vitenskapsfasen starter.
Oppdraget skal etter planen vare i ett jordår, som tilsvarer fire Merkur-år, og kan forlenges med ett år. ESA har ikke oppgitt dato for de første bildene fra bane. Kamerasystemet SIMBIO-SYS tok sitt første bilde i rommet etter at alle instrumentene ble slått på 15. september. BepiColombo er et av høydepunktene i romfartsåret 2026.
Ofte stilte spørsmål
Når går BepiColombo i bane rundt Merkur?
Ifølge ESA skal sonden fanges inn i bane 21. november 2026. MPO og Mio skilles 9.–10. desember, og vitenskapsfasen starter 6. april 2027.
Hvorfor tok det åtte år å nå Merkur?
Sonden måtte bremse mot solas tyngdekraft. Det krever mer energi enn en ferd til Pluto, så BepiColombo brukte ni planetpasseringer i stedet for store mengder drivstoff.
Har noen gått i bane rundt Merkur før?
Ja, én gang. BepiColombo blir den andre, etter NASAs MESSENGER, som gikk i bane 18. mars 2011 og styrtet på overflaten 30. april 2015. BepiColombo blir den første med to sonder.
Hvorfor ble BepiColombo forsinket?
I april 2024 fikk ionemotorene ikke lenger full effekt på grunn av uventede elektriske strømmer i strømforsyningen. Med en ny bane ble ankomsten flyttet fra desember 2025 til november 2026.