Nobelprisene 2026: hjernen styrt av lys, nøytrinoer fra dypet – og en fredspris som provoserer

Historien begynner med en encellet alge. Tidlig på 1990-tallet lurte Hegemann på hvordan algen Chlamydomonas klarer å reagere på lys i løpet av et halvt millisekund, og gjettet at ett enkelt protein både fanger lyset og fungerer som en kanal for ladede partikler. Nagel satte algens gener inn i froskeegg og viste i 2002 og 2003 at gjetningen stemte: proteinet kanalrhodopsin-2 åpner seg på 0,2 millisekunder når det treffes av blått lys. Så kom det avgjørende grepet. Deisseroth skrev til Nagel og ba om DNA-et, satte det inn i rottenerveceller – og kunne tenne nervesignaler med en lommelykt. Metoden fikk navnet optogenetikk i 2006. Året etter fikk gruppen hans levende mus til å bevege værhårene ved å lyse inn i hjernen gjennom en optisk fiber, og i 2012 klarte de å vekke et fryktminne i en mus ved å lyse på cellene som lagret det.

«Optogenetikk gir muligheter til å kartlegge hjernen på en måte vi før bare kunne drømme om.» – Per Svenningsson, leder av Nobelkomiteen for fysiologi eller medisin

Poenget er presisjonen: forskere kan slå av og på akkurat de cellene de vil, i akkurat det øyeblikket de vil, i en levende hjerne. Det har gitt ny kunnskap om depresjon, angst, schizofreni, Alzheimers og Parkinsons sykdom. Den første pasienten finnes også: i en pågående studie fikk en person som var blind av netthinnesykdommen retinitis pigmentosa satt et kanalrhodopsin-lignende protein inn i netthinnen, og kunne med spesialbriller som sender ut lys igjen skjelne og gripe gjenstander på et bord. Nagel selv var nøktern i Nobelstiftelsens telefonintervju: «Så vidt jeg vet er det én pasient som har hatt nytte av optogenetikk. Så det er ikke som med malariamedisinene.» Og om prisen: «Jeg ventet ikke dette, egentlig.»

Som alltid er det noen som står utenfor. Ed Boyden ved MIT var førsteforfatter på 2005-artikkelen som Stanford-student, og da Hjerneprisen gikk til optogenetikk i 2013, ble den delt på seks personer. Nobelprisen kan maksimalt deles på tre.

Fysikk: mannen som gjorde en kubikkilometer is til et teleskop

Tirsdag fikk den belgiskfødte amerikaneren Francis Halzen (82, University of Wisconsin–Madison) fysikkprisen alene – første gang siden 1992 at den ikke deles – «for avgjørende bidrag til IceCube-observatoriet og oppdagelsen av høyenergetiske nøytrinoer av astrofysisk opprinnelse».

Nøytrinoer er universets mest sky partikler: 65 milliarder av dem fra sola passerer gjennom neglen din hvert sekund uten å etterlate spor. Halzen la i 1988 frem en idé få trodde på: å bore kabler med lyssensorer dypt ned i isen ved Sydpolen og bruke selve isen som detektor. Når et nøytrino en sjelden gang kolliderer med et atom i isen, oppstår et svakt blått glimt som sensorene kan fange. Første kabel kom på plass julaften 1993. Det ferdige IceCube, med 5 160 sensorer på 86 kabler mellom 1 450 og 2 450 meters dyp, sto klart i 2011 til en pris på 279 millioner dollar.

Så kom resultatene: i 2013 de første bevisene på nøytrinoer fra verdensrommet, i 2017 et nøytrino som kunne spores tilbake til en aktiv galakse – blazaren TXS 0506+056 – nesten fire milliarder lysår unna, i 2022 nøytrinoer fra galaksen NGC 1068 og i 2023 fra selve Melkeveiens skive. Sammen med gravitasjonsbølgene, som vi skrev om i sommer, har nøytrinoene gitt astronomene en helt ny måte å «se» universet på, uavhengig av lys.

«Hans utholdenhet og vitenskapelige visjon har banet vei for en ny type astronomi.» – Mark Pearce, leder av Nobelkomiteen for fysikk

Halzen tok telefonen i Italia. «Det var en stor overraskelse, og jeg ventet det ikke», sa han – før han la til at han jobber med en søknad om det neste, åtte ganger større IceCube-Gen2, og «håper prisen hjelper til å få den godkjent».

Kjemi: hvorfor livet bare bruker den ene speilbildevarianten

Onsdagens kjemipris gikk til franskmannen Henri B. Kagan (95, Université Paris-Sud) og japaneren Kenso Soai (Tokyo University of Science) «for oppdagelsen av ikke-lineære effekter og autokatalyse i asymmetrisk organisk syntese». Kagan er med det blant de eldste vitenskapsprisvinnerne noensinne.

Gåten de løste er over hundre år gammel. Mange molekyler finnes i to speilbildevarianter, som høyre og venstre hånd, og i vanlig kjemi dannes like mye av hver. Livet gjør ikke det: alle aminosyrer i proteinene dine er «venstrehendte», sukkeret i DNA er «høyrehendt». Kagan viste i 1986 at man kan styre reaksjoner slik at de lager et langt større overskudd av den ene varianten enn noen hadde trodd mulig. Soai gikk hele veien: i 1995 beskrev han en reaksjon som forsterker seg selv, fra 2 til 87 prosent overvekt av én variant, og i 2003 en reaksjon der bare den ene speilbildevarianten dannes – noe ingen andre enn livet selv hadde fått til. Hvilken variant som vinner, avgjøres av tilfeldigheter, og sluttproduktet kan være 99,99 prosent rent.

Det har to konsekvenser. Den praktiske: legemidler må ofte være rene speilbildevarianter – thalidomid-skandalen på 1960-tallet viste hva som skjer når de ikke er det – og Kagans og Soais metoder brukes i dag av kjemikere som designer slike reaksjoner. Den store: Soai-reaksjonen, som Nobelkomiteen kaller «et av de mest elegante kjemiske eksperimentene som noen gang er utført», viser hvordan livets ensidighet kan ha oppstått av seg selv.

Litteratur: Anne Carson, «lyttet til vinden» da telefonen ringte

Torsdag fikk den kanadiske poeten og klassiske filologen Anne Carson (76) litteraturprisen «for et dristig og oppfinnsomt forfatterskap som i leken dialog med den klassiske tradisjonen har skapt nye former for samtidslitteraturen». Carson, som i 2024 fortalte at hun lever med Parkinsons sykdom, er kjent for Autobiography of Red (1998), en roman på vers om den røde monsteret Geryon fra gresk mytologi, og Nox (2010), et sørgeskrift i eske over broren som døde i Danmark. Da Det svenske akademiets sekretær ringte, satt hun ifølge akademiet og «lyttet til vinden». Til den islandske kringkasteren RÚV sa hun: «Galskap. Jeg tror de er gale, alle sammen.» Bettingselskapene hadde henne som favoritt sammen med Can Xue; Karl Ove Knausgård lå til 22 mot 1.

Fredsprisen: «Hvis du ser et norsk nummer ringe, plukk opp telefonen»

Fredag klokken 11 sto Jørgen Watne Frydnes i Nobelinstituttet og kunngjorde at Nobels fredspris for 2026 tildeles Navanethem «Navi» Pillay «for hennes innsats for fred og internasjonale rettsprinsipper». Så innrømmet han at komiteen ikke hadde fått tak i henne: «Hvis du ser et norsk nummer ringe, plukk opp telefonen.»

Pillay (85) satt da i rettssal 600 i justispalasset i Nürnberg – rommet der nazitoppene ble dømt i 1946 – på et seminar om Nürnberg-prinsippene. «Jeg håper ikke dette er en spøk», var hennes første reaksjon. Senere kalte hun prisen «den største og fineste utmerkelsen jeg har mottatt» og sa hun ville dedikere den til alle overlevende etter internasjonale forbrytelser.

Biografien forklarer valget. Født i Durban i 1941 i en familie av indisk-tamilsk opprinnelse, startet hun i 1967 som første ikke-hvite kvinne egen advokatpraksis i Natal, forsvarte apartheidmotstandere og kjempet for fangenes rettigheter på Robben Island. Etter apartheid ble hun dommer i høyesterett, så dommer og president i FNs straffedomstol for Rwanda, der hun var med på å slå fast at voldtekt og hatpropaganda kan være folkemord. Deretter dommer i Den internasjonale straffedomstolen, FNs høykommissær for menneskerettigheter fra 2008 til 2014, og fra 2021 til 2025 leder av FNs granskingskommisjon for de okkuperte palestinske områdene – som i september 2025 konkluderte med at Israel har begått folkemord i Gaza.

«Systemet for internasjonal rett er under et enormt press, og institusjonene angripes. (…) Fred krever rettferdighet.» – Den norske Nobelkomiteen

Reaksjonene kom fortere enn Pillay rakk å svare på telefonen. Statsminister Jonas Gahr Støre kalte det «en høyaktuell pris i en tid hvor den internasjonale rettsorden er under alvorlig press» og understreket at komiteen er uavhengig av regjeringen. FNs generalsekretær António Guterres sa Pillay har vist at «lovens makt må seire over maktens lov». Israels utenriksdepartement kalte tildelingen «en grotesk våpengjøring av en pris for å legitimere anti-israelsk hat», og statsminister Benjamin Netanyahu sa komiteen har «mistet sitt moralske kompass». Donald Trump, som selv var nominert, sa på et folkemøte at avgjørelsen etterlater «en uutslettelig skamplett på Norge» og at han aldri har hørt om henne – samme dag som utenriksminister Marco Rubio varslet nye amerikanske sanksjoner mot Den internasjonale straffedomstolen. Pillay selv kommenterte tørt, under applausen i Nürnberg: «Hvis dere klapper litt til, kan det hende jeg deler prisen med Trump.»

Den norske forbindelsen heter Erik Møse, dommeren som satt sammen med Pillay i Rwanda-domstolen og som til NRK beskrev en kollega med «sans for humor». Prisen deles ut i Oslo rådhus 10. desember. 287 kandidater var nominert.

Mandag: økonomiprisen

Sveriges Riksbanks pris i økonomi kunngjøres mandag 12. oktober klokken 11.45. Analyseselskapet Clarivate, som har truffet 89 ganger med sine «siteringslaureater», peker i år på Susan Athey og Hal Varian for informasjonsteknologiens økonomi, Michael Woodford for pengepolitikk og Sidney Winter for evolusjonær organisasjonsteori. Spillmarkedene har Harvard-økonomen Ariel Pakes som favoritt med rundt 20 prosent – men de omsetter for så lite at tallene betyr lite.

Nobelprisene 2026 i korte trekk

• Medisin: Karl Deisseroth, Peter Hegemann og Georg Nagel – optogenetikk.
• Fysikk: Francis Halzen – IceCube og astrofysiske nøytrinoer.
• Kjemi: Henri B. Kagan og Kenso Soai – asymmetrisk autokatalyse og homokiralitet.
• Litteratur: Anne Carson.
• Fred: Navi Pillay.
• Økonomi: kunngjøres mandag 12. oktober.
• Prissum: 12 millioner svenske kroner per pris, delt likt mellom vinnerne av samme pris.
• Utdeling: 10. desember 2026 i Stockholm og i Oslo rådhus.