Over 2 000 robotaxier ruller inn i Europa – med kinesisk teknologi under panseret
Uber og kinesiske Pony.ai utvider til fem europeiske byer. Amerikansk app, kinesisk selvkjøring, lokale operatører – og europeiske myndigheter som ennå ikke har bestemt seg for hvordan de stiller seg.
Førerløse drosjer er i ferd med å bli en del av europeisk bybilde. Den 14. august kunngjorde amerikanske Uber og det kinesiske selvkjøringsselskapet Pony.ai at de utvider samarbeidet og skal sette over 2 000 robotaxier på veien i fem europeiske byer. Utvidelsen bygger på tjenesten selskapene startet i Zagreb i mars, som var Europas første kommersielle robotaxi-tilbud.
Fem byer – men bare én er kjent
Foreløpig er bare Zagreb offentliggjort. De fire andre byene skal annonseres i faser, og hver utrulling krever egne godkjenninger fra nasjonale og lokale myndigheter. I Zagreb er det det kroatiske mobilitetsselskapet Verne som eier og drifter bilene, mens Uber leverer appen og kundene og Pony.ai leverer selvkjøringsteknologien. Samarbeidet mellom Uber og Pony.ai går tilbake til mai 2025, og selskapene planlegger også utrulling i Midtøsten.
Kinesisk teknologi på europeiske veier
Et gjennomgående trekk ved Ubers europeiske robotaxi-satsing er at selvkjøringsteknologien i stor grad er kinesisk. Ved siden av Pony.ai samarbeider Uber med de kinesiske selskapene Momenta og WeRide, samt britiske Wayve. Uber eier med andre ord ikke selve teknologien, men fungerer som inngangsporten – plattformen som når kundene – mens de teknologiske løsningene i flere tilfeller kommer fra Kina.
Det reiser spørsmål flere venter at europeiske myndigheter vil ta tak i: En robotaxi er en rullende sensorplattform som kontinuerlig kartlegger gater, bygninger og mennesker. Hvem som lagrer og kontrollerer disse dataene, og hvem som i prinsippet kan styre en flåte på tusenvis av biler, blir et sikkerhetsspørsmål i tillegg til et transportspørsmål.
Fortsatt tidlig fase
Tallet på «over 2 000 biler» er en plan, ikke en installert virkelighet. Flere av Ubers europeiske robotaxi-prosjekter kjører fortsatt med en sikkerhetssjåfør bak rattet, og prosjekter i blant annet München ble annonsert med forbehold om myndighetsgodkjenning. Avstanden mellom en signert avtale og en bil som trygt håndterer et kaotisk bykryss i regnvær, er fortsatt stor.
Likevel markerer annonseringen et vendepunkt: Etter år med tester er kommersielle, førerløse drosjer nå en realitet på europeiske veier – og konkurransen om hvilke byer, og hvilken teknologi, som får dominere, er i gang.
Kommer det til Norge?
Ingen norske byer er nevnt. Utrullingen starter i større europeiske metropoler med etablerte regelverk for selvkjøring, et rammeverk Norge foreløpig mangler for storskala kommersiell drift. Men når teknologien er etablert ellers på kontinentet, regnes det som et tidsspørsmål før den også når Norden.
