Varmepumpe – lønner det seg? Så mye sparer du ved 10 minus og med Norgespris, regnet i kroner
COP-tallet i butikken er målt ved 7 plussgrader. Vi forklarer hvorfor virkningsgraden faller i kulda, regner på et hus med 20 000 kWh og Norgespris på 50 øre – og viser hvilken Enova-støtte som faktisk finnes per november 2026.
En varmepumpe lønner seg for de fleste eneboliger som i dag varmes opp med panelovner, men gevinsten er mindre enn brosjyrene antyder – både når det er 10 minus og når strømmen koster 50 øre med Norgespris. Vårt regnestykke for et hus på 20 000 kWh gir 1 500–2 000 kroner spart i året i energiledd.
- COP (varmefaktor) er levert varme delt på strømmen pumpa bruker. Ifølge SINTEF gir 1 kWh strøm omtrent 3 kWh varme.
- SSB oppgir at det i praksis vanligvis er 2–2,5 kWh varme per kWh strøm, og alt fra 1 til 5.
- COP-tallet for luft-til-luft måles normalt ved 7 °C ute – ikke ved 10 minus.
- Per november 2026 gir Enova 25 prosent støtte, inntil 20 000 kroner, til luft-til-vann og inntil 40 000 kroner til væske-til-vann. Luft-til-luft gir ingen støtte.
- Norgespris er 40 øre per kWh ekskl. mva ut 2026, 50 øre der det betales mva.
Hva er COP – og hvorfor faller den i kulda?
COP (coefficient of performance), på norsk varmefaktor, er forholdet mellom varmen pumpa leverer og strømmen den bruker. Store norske leksikon (oppdatert september 2026) skriver at romoppvarming typisk gir en varmefaktor på 3–4 når temperaturløftet er moderat, 15–25 grader.
Poenget er temperaturløftet. Jo kaldere det er ute, jo større avstand må pumpa løfte varmen, og jo lavere blir COP. Ifølge SNL er oppgitt COP for luft-til-luft vanligvis målt ved 7 °C ute og 20 °C inne. Tallet i butikken gjelder altså en mild høstdag.
Vi har regnet på det teoretiske taket (Carnot-formelen hos SNL). Leverer pumpa varme ved 35 °C, faller taket fra 11,0 ved 7 plussgrader til 6,9 ved 10 minus og 6,2 ved 15 minus – rundt 38 prosent lavere fra +7 til −10. Ekte pumper ligger godt under taket, men faller på samme måte.
SNL peker også på at besparelsen ikke øker lineært: COP 3 gir rundt 67 prosent mulig besparelse, COP 6 rundt 83 prosent. Å gå fra 2 til 3 betyr mer enn å gå fra 3 til 4.
Fungerer varmepumpa ved 10 minus?
Ja. En studie fra University of Oxford publisert i tidsskriftet Joule i 2023 samlet feltdata fra Nord-Amerika, Asia og Europa. Slik Det internasjonale kjøleinstituttet (IIR) refererer den, var varmepumper to til tre ganger mer effektive enn olje- og gassfyring mellom 0 og rundt −15 °C, og rundt 1,5 ganger nær −30 °C.
Men det finnes en grense. Det svenske Energimyndigheten skriver (oppdatert 19. oktober 2026) at «när det blir riktigt kallt ute finns det begränsat med värme att hämta i uteluften». Rådet er å se på effektiviteten for nordisk klima på energimerket, som svarer til klimaet i Helsingfors, ikke på 7-gradertallet.
Enova advarer i tillegg om at anlegg laget for søreuropeisk klima ofte får problemer med riming, som reduserer ytelsen når det er fuktig og kaldt.
Hvor mye sparer du? Vårt regnestykke for et hus på 20 000 kWh
Petter Nekså, sjefforsker i SINTEF Energi, anslår at varmepumper kan redusere strømbehovet til oppvarming med 50–80 prosent sammenlignet med panelovner. Det gjelder oppvarmingen, ikke hele strømregningen, og luft-til-luft dekker ofte bare deler av huset.
Vi har regnet på en enebolig med 20 000 kWh strøm i året. Forutsetningen vår, ikke et kildetall, er at en luft-til-luft-pumpe leverer 6 000 kWh av husets varme i året:
- Årsvarmefaktor 2,0: pumpa bruker 3 000 kWh, du sparer 3 000 kWh – 1 500 kroner med Norgespris (50 øre).
- Årsvarmefaktor 2,5: du sparer 3 600 kWh – 1 800 kroner.
- Årsvarmefaktor 3,0: du sparer 4 000 kWh – 2 000 kroner.
- Med 1 krone per kWh, som Enova bruker i sine eksempler: 3 000–4 000 kroner i året.
Tallene er et gulv: hver sparte kWh sparer også nettleiens energiledd, som vi ikke har tatt med. Til sammenligning fant SSB at boliger på 100–149 kvadratmeter med varmepumpe i 2022 brukte i snitt 2 700 kWh mindre energi enn tilsvarende boliger uten.
Tilbakebetalingstid er pris minus eventuell støtte, delt på årlig sparing. For hver 10 000 kroner pumpa koster montert, tar det 5–6,7 år å tjene inn med Norgespris, og 2,5–3,3 år med 1 krone per kWh.
Lønner varmepumpe seg med Norgespris?
Ifølge Regjeringen er Norgespris 40 øre per kWh ekskl. mva fra 1. oktober 2025 til 31. desember 2026. Med mva blir det 50 øre – halvparten av Enovas regneeksempel. Hver sparte kWh er dermed verdt halvparten, og tilbakebetalingstiden blir omtrent dobbelt så lang.
Norgespris gjelder bare de første 5 000 kWh per måned per målepunkt. Et stort hus som bruker mer i januar, betaler vanlig pris for resten. Vi har tidligere regnet på hvem som tjener på Norgespris 2027.
SINTEF skriver at tilbakebetalingstiden blir kortere med høye strømpriser. Vår slutning er at den motsatte logikken gjelder nå: med fastpris er varmepumpa mer en forsikring mot dyr strøm enn en rask gevinst.
Når lønner det seg ikke?
Innvendingene i forumtrådene er ofte riktige. Energimyndigheten skriver at en varmepumpe «minskar inte byggnadens energibehov men sänker uppvärmningskostnaden». Et trekkfullt hus trenger like mye varme – pumpa bare leverer den billigere. Etterisolering og varmepumpe er to ulike tiltak.
- Lavt forbruk: en leilighet eller et lite hus har lite å spare, og tilbakebetalingen trekker ut.
- Varmtvann: luft-til-luft varmer rom, ikke tappevann.
- Kaldt innland: Enova anbefaler væske-til-vann der vintrene er svært kalde, fordi berg, jord og sjø holder stabil temperatur.
- Dårlig vedlikehold: ifølge SSB avhenger ytelsen av type, alder, bruk og vedlikehold.
Hvorfor betyr dette noe for Norge?
Ifølge SSB hadde 41 prosent av alle husholdninger varmepumpe i 2022, opp fra 27 prosent i 2012, og 65 prosent av eneboligene. Rundt 91 prosent av husholdningene med varmepumpe har luft-til-luft, og NVE beregnet 1,044 millioner varmepumper i norske hjem i 2021.
Med så mange pumper betyr virkningsgraden i kulde mye for strømforbruket de kaldeste dagene. Hver kWh som ikke går til panelovner, er kraft som kan brukes til noe annet – et poeng når vannkraften er ettertraktet, slik vi har skrevet om i saken om fyllingsgraden i magasinene og strømprisen i vinter og om kampen om norsk vannkraft.
Får du Enova-støtte – og hva skjer videre?
Enova gir 25 prosent av godkjente kostnader, inntil 20 000 kroner til luft-til-vann, som må kobles til vannbåren varme. Ordningen passer ifølge Enova hus med over 25 000 kWh i året. En typisk enebolig kan spare rundt 8 800 kWh i året – 4 400 kroner med Norgespris.
For væske-til-vann (bergvarme) er taket 40 000 kroner, med anslått sparing på 11 100 kWh i året. Enova lister ikke luft-til-luft blant tiltakene det gis støtte til (per november 2026). Søk før du setter i gang: tiltaket kan starte først når søknaden er godkjent.
Regjeringen har foreslått 45 øre ekskl. mva for 2027, og budsjettet ventes vedtatt i desember. Bestillingen åpner tirsdag 5. januar 2027, og du må bestille innen 14. januar for å få prisen fra 1. januar.
Ofte stilte spørsmål
Lønner det seg med varmepumpe i Norge?
Som regel ja i en enebolig med panelovner. Med Norgespris tar det lengre tid å tjene den inn, så gevinsten er størst i store hus med høyt forbruk.
Hva betyr COP?
COP, eller varmefaktor, er levert varme delt på strømmen pumpa bruker. COP 3 betyr 3 kWh varme per kWh strøm, målt ved 7 °C ute for luft-til-luft.
Fungerer en luft-til-luft-varmepumpe ved 10 minus?
Ja, men med lavere COP enn ved plussgrader. Velg en modell med god effektivitet i nordisk klima på energimerket.
Får jeg Enova-støtte til luft-til-luft-varmepumpe?
Nei, per november 2026 gir Enova støtte til luft-til-vann (inntil 20 000 kroner) og væske-til-vann (inntil 40 000 kroner), ikke luft-til-luft.
Hvor lenge varer en varmepumpe?
Ifølge Enova er levetiden normalt 12–15 år for luft-til-vann og normalt 20 år for væske-til-vann.