Skuddsekundet avskaffes: fra 20. mai 2027 får klokka drive – dette betyr det for GPS, strømnett og deg

• Vedtaket: Resolusjon 5 fra CGPMs 28. møte – kontinuerlig UTC fra 20. mai 2027.
• Ny toleranse: avviket mellom atomtid og jordrotasjon (|UT1-UTC|) kan bli opptil 3 600 sekunder, altså én time.
• Historikk: 27 skuddsekunder siden 1972, alle positive. Det siste kom ved nyttår 2016/2017.
• Risikoen som avverges: 30 prosent sjanse for et aldri prøvd negativt skuddsekund innen 2035.
• Norge: normaltiden er ved lov UTC+1, og Justervesenets atomur bidrar til beregningen av UTC.

Hva ble vedtatt – og fra når?

CGPM er det øverste organet for Det internasjonale byrået for mål og vekt (BIPM), der medlemslandene har én stemme hver. Ifølge BIPMs Resolusjon 5 (oktober 2026) «decides» konferansen at «continuous UTC will become effective on 20 May 2027». Den største tillatte forskjellen mellom UTC og jordrotasjonstiden UT1 settes til 3 600 sekunder, noe som skal sikre UTC «for several centuries».

Vedtaket framskynder en plan fra 2022, da CGPM besluttet å øke toleransen «in, or before, 2035». Ifølge resolusjonen ba blant andre ITU-T, IEEE-miljøet bak presisjonstidsprotokollen PTP og industrien om at det skjedde tidligere. Resolusjonen oppgir ikke noe klokkeslett for overgangen.

Hva er et skuddsekund – og hva er kontinuerlig UTC?

UTC (koordinert universaltid) er tidsskalaen BIPM beregner fra atomur over hele verden, og grunnlaget for sivil tid i de fleste land. Et skuddsekund er et ekstra sekund – 23:59:60 UTC – som legges inn for å holde atomtiden i takt med jordas rotasjon. I Norge kommer det ekstra sekundet rett før klokka ett om natta i vintertid, eller rett før to i sommertid.

Ifølge IERS Bulletin C (juli 2026) blir det ikke noe skuddsekund ved utgangen av desember 2026. Neste mulige dato ville vært 30. juni 2027 – etter at vedtaket trer i kraft. Nyttårsnatta 2017 var derfor etter alt å dømme det siste skuddsekundet i historien.

Kontinuerlig UTC er UTC uten nye skuddsekunder: atomtiden går jevnt, med fast avstand til den internasjonale atomtiden TAI, og får gradvis gli bort fra jordrotasjonen.

Hvorfor avskaffes skuddsekundet nå?

Hovedgrunnen er at jorda har begynt å rotere raskere. Ifølge UC San Diego (mars 2024) var et døgn målt med jordrotasjonen 2,5 millisekunder lengre enn atomdøgnet i 1972, men i 2023 bare 80 mikrosekunder. Geofysiker Duncan Agnew anslo i Nature at det kunne trengs et negativt skuddsekund «some time in 2028».

Et negativt skuddsekund betyr at et minutt bare får 59 sekunder. Det har aldri vært gjennomført. BIPM viser til en workshop i mars 2025 som anslo 30 prosent sannsynlighet for et slikt innen 2035, og skriver at det ville gi «high risk» for feil i kritisk infrastruktur som i stor grad er uforberedt. Forberedelsene ville ifølge resolusjonen kostet omtrent som å gjøre systemene klare for år 2000-problemet.

Allerede positive skuddsekunder skaper trøbbel

Ved forrige skuddsekund gikk et tall som aldri skulle bli negativt, under null i Cloudflares DNS-programvare. Ifølge Cloudflare (1. januar 2017) ble rundt 0,2 prosent av DNS-oppslagene berørt på det verste. For å slippe slike hopp «smører» store tjenesteleverandører sekundet ut over lengre tid – på ulike måter, noe BIPM påpeker gir inkonsistent tid mellom systemer.

Hvem bestemmer hva klokka er i Norge?

Norsk tid er definert i loven. Lov om målenheter, måling og normaltid § 6 slår fast at «Normaltiden i Norge er én time foran koordinert universaltid (UTC+1)». Fordi norsk tid er knyttet direkte til UTC, følger norske klokker den nye kontinuerlige UTC uten at loven må endres, slik vi leser lovteksten.

Den praktiske tidsholderen er Justervesenet. Ifølge Justervesenet har laboratoriet fem atomur – to hydrogenmasere og tre cesiumklokker – og sender tidsdata til BIPM i Paris hvert femte døgn. Den norske realiseringen heter UTC(JV), og avviket mot UTC er «ofte bare noen få nanosekunder». Justervesenet tilbyr også UTC via NTP på ntp.justervesenet.no.

Atomurene og presisjonsmålingene er samme type teknologi som gjør det mulig å fange opp gravitasjonsbølger fra sorte hull som kolliderer.

Hva betyr det for GPS, strømnett og deg?

For folk flest: ingenting merkbart. Mobilen og PC-en henter tiden fra nettet, og avviket mot sola vil bare utgjøre sekunder i vår levetid. CGPM påpeker selv at tidssoner og sommertid allerede gir mer enn én times forskjell mellom soltid og klokketid – noe du merker natt til søndag, når vi stiller klokka til vintertid.

• GPS: har sin egen tidsskala uten skuddsekunder. GPS-tid ble satt lik UTC i 1980, ifølge GNSS-forsker Richard Langley, og ligger i dag 18 sekunder foran (vår beregning ut fra IERS-tabellen). Den forskjellen fryses nå.
• Strøm og telenett: BIPM begrunner vedtaket med at transport, energidistribusjon, telekom og romfart trenger tid «without any future adjustment». Færre tidshopp betyr mindre risiko.
• Datasentre: slipper ulike «smøre»-løsninger og spesialhåndtering av sekund nummer 60.

Hva skjer videre?

BIPM skal samarbeide med blant andre ITU, Den internasjonale astronomiske union og IERS og fortsette å overvåke forskjellen UT1-UTC. Hvordan avviket skal håndteres når det en gang nærmer seg én time, er ikke bestemt – en «skuddtime» er ikke vedtatt. Radioutstyr som sender ut UT1-UTC, og som ikke kan skiftes ut tidligere, har en overgangsperiode til 2035, senest 2040.

Samme møte vedtok også en resolusjon om en egen internasjonal tidsskala for månen, sporbar til UTC – aktuelt når mennesker igjen reiser rundt månen.

Ofte stilte spørsmål

Blir skuddsekundet avskaffet – og fra når?

Ja. Ifølge BIPMs Resolusjon 5 fra oktober 2026 blir UTC kontinuerlig fra 20. mai 2027, uten nye skuddsekunder.

Hva er kontinuerlig UTC?

Kontinuerlig UTC er atomtid som går jevnt uten skuddsekunder. Den får drive fra jordrotasjonen med inntil én time.

Hvem bestemmer hva klokka er i Norge?

Loven fastsetter at norsk normaltid er UTC+1. UTC beregnes av BIPM, og Justervesenet holder den norske referansetiden UTC(JV).

Har dette noe med vintertid å gjøre?

Nei. Vintertid er en planlagt timeforskyvning hvert år, mens skuddsekundet var en sjelden justering på ett sekund. Begge viser at klokka ikke må følge sola nøyaktig.

Når var det siste skuddsekundet?

Det siste ble lagt inn ved overgangen fra 2016 til 2017. Etter alt å dømme blir det også det aller siste.